“Heh? Hva mener du Simon?” - forvirret fremtidig fysiker

Fremstill deg et flatt plan, kanskje et flat kvit ark som ligger på bordet. Det er et homogent magnetisk felt på dette kvite arket, og de magnetiske feltlinjene peker rett OPP! De er like store, og peker i samme retning, og står vinkelrett på papiret.

Tenk at hånden din er en lukket firkantet ledersløyfe, beveger du hånden rett gjennom slik at de magnetiske feltlinjene går gjennom hånden din, så vil disse pilene bli lengere! Det er fordi arealet endres i magnetfeltet, men det er ikke bare en pil, eller 2 piler, det er alle pilene! I andre ord så øker den magnetiske fluksen.

Det er bare et lite problem, og det er at pilene spurte egentlig aldri om denne endringen som du gjorde.

“Ehm! Jeg spurte ikke om å bli lengere! Jeg funket fint på det samme stedet før DU endret på meg og mine venner!” - Feltlinje 1

Nå la oss anta du er en empatisk person som kan forstå frustrasjonen til pilene.

“Vi er FELTLINJER! IKKE PILER!” - Feltlinje 2

Det er sant, dere er feltlinjer, uansett– fordi du er en snill og hyggelig person, og ønsker det beste for FELTLINJENE…så tenker du å lage noen feltlinjer i den motsatte retningen av de originale ved å peke tommelen nedover, slik at de originale feltlinjene kan komme tilbake til der de var først. Imens du gjør det, så ser du at resten av fingerene dine krøller i samme retning som en klokke! Det er strømretningen!

“Ah! Tusen takk for det!” - Feltlinjene

Bare hyggelig!

Husk at dette skjer bare imens du endrer arealet. Imens ledersløyfen ligger stille, så er det ingen strøm. Den samme tankegangen funker motsatt også. Beveger du ledersløyfen ut av magnetfeltet, slik at arealet minker, så betyr det at den magnetiske fluksen minker, pilene blir mindre og liker ikke dette, og spør deg om å lage et magnetfelt slik at de kan komme tilbake i samme posisjon, så du lar tommelen peke oppover for å øke den magnetiske fluksen, og du ser tydelig at strømretningen er mot klokken (motsatt retning i første situasjon).