I denne teksten så beskriver vi den religiøse som den som har troen på de fundamentale egenskapene for Gud (vi definerer dette senere).

Det religiøse perspektiv av verdenen, så er Gud den eneste sannhet. Han er den som er allvitende, og således allmektig. Det eneste som skildrer Gud med mennesket er at Gud er allvitende, mens mennesket er underdanig Gud, og en del av Guds verk.

Istedenfor å prøve å karakterisere Gud, og gi ham mer egenskaper enn nødvendig, så vil jeg referere ham til den Istedenfor, eller ved dets navn Gud, eller noe lignende Den allvitende for å betegne at det er et vesen. Dette er for å unngå å gi Gud menneskelige karakteristiske trekk, det er fordi Gud ofte sees som noe transcendent– og utenfor menneskelige plan.

Derfor velger vi disse egenskapene for Gud:

  1. Gud må eksistere
  2. Gud må være et vesen
  3. Gud må være allvitende
  4. Gud må være transcendent
  5. Ved (3) og (4) så medfører det at Gud må være ubegrenset, og derfor allmektig. (Denne delen vil være en videreføring av to av de andre aksiomene, og er derfor ingen definisjon)

Det er fortsatt et problem med disse fundamentale egenskapene. Den er i andre ord ukonsistent, ihvertfall med (5). Dersom Gud er allmektig og ubegrenset slik som vi har utledet fra (3) og (4) så må det bety at Gud kan lage noe ubegrenset. Det vil si at Gud kan lage noe som ikke han selv kan endres på etterpå, men fordi han er ubegrenset så bør han kunne endre på det. Dette danner et tydelig paradoks. Det vil nok tyde på at han er begrenset. Derfor er dette systemet ukonsistent med (5).

Derimot, for vitenskapsmannen så er hans verden begrenset til noen få aksiomer.

  1. Teorien om all kunnskap må eksistere
  2. Teorien om all kunnskap er et matematisk system
  3. Matematikk er transcendent

Den eneste forskjellen mellom disse to systemene er den metafysiske egenskapen ved det vi snakker om. I den første så snakker vi om et vesen, mens det andre så snakker vi ikke om et vesen. Argumentet om Gud sin eksistens handler egentlig om “Hva er transcendent?”.

Her har jeg også definert matematikk som transcendent. Det vil ikke si at vi ikke kan forstå matematikken, fordi det har vi definert som sant ved (1). Det vil si at matematiske sannheter er ikke bare avledet kun fra observasjon og logisk utledning. Det finnes også matematiske sannheter som bare er en del av realitet, altså det som er uavhengig av erfaring. Ofte betegnes slik som priori.

Hva er målet til den religiøse- og vitenskapsmannen?

Hva er etter døden? Den religiøse ønsker å oppnå en annen status (i andre ord å bli transcendent) f.eks det å komme seg til himmelen for å oppnå udødelighet og få et bedre forhold med Gud.

For vitenskapsmannen så er poenget å finne ut den eneste sannhet, og fullføre det man ofte kaller for teorien om alt. Det interessante her er at dersom vitenskapsmannen finner ut av sannheten, så vil han bli et såkalt transcendent allvitende vesen, og med de samme aksiomene fra Guds systemet som vi definerte tidligere så vil han defineres som Gud seg selv. Vitenskapsmannen sitt mål er derfor å bli Gud seg selv, uten at det er faktisk målet hans ved å starte, men mer av et resultat fra ren nysgerringhet…