Stemmeretten bør ikke tildeles, men fortjenes (videreføring av rettighedsmænd i Finnmark, 1821)
Idag får alle stemmerett når de fyller 18 år, som en bursdagsgave– uavhengig om de bidrar til samfunnet eller ikke. Men burde ikke retten til å påvirke samfunnets nåtid og fremtid være kun for de som faktisk investerer?
Fra vår egen historie var stemmerett knyttet til embetsmennene, byborgerskap og jordeiende bønder (Grunnloven 1814 – §50) Den begrenset kun stemmerett til kapitalistene, aristokratiet eller eliten. Der på den tiden så var det kun et fåtall av menn over 25 år som kunne stemme.
I 1821 så ble det en endring, der rettighedsmænd i Finnmark fikk stemmerett utifra to krav: de måtte vært fylt 25 år og være skattebetalere. Begrunnelsen for alderkravet var modenhet. Det at en må være en viss alder før man skal bestemme, og det med å ha eiendom og være skattebetaler, må nok være direkte begrunnet ved at det er denne gruppen som har mest på å tape– og mest å gi. Hvorfor skal derfor han som ikke har noe å gi, være på lik linje som den som har mest å gi? Og hvorfor skal de da kunne bestemme over andre folks penger og rettigheter? Jeg erklærer ikke en tilbakegang til denne loven, men å bruke loven som inspirasjonskilde for å danne noe bedre. Idag så har vi kun tre grupper i vårt samfunn: kapitalistene, arbeiderne og den tredjedelen som ikke bidrar. Hva om vi beholder likestillingen mellom kapitalistene og arbeiderne stemmerett, ettersom det er dem som investerer og skaper verdi, men kutter vekk den tredjedelen som ikke skaper verdi? I hvilke grad er det fornuftig at denne tredjedelen skal kunne bestemme over våre penger og rettigheter, og i tillegg ha mulighet til å fjerne våre rettigheter? Skal de ha noe å si i et valg om vår fremtid?
Bør ikke kvalitet settes ovenfor kvantitet? Bør ikke en stemme som kommer fra et selvstendig individ, dvs. kapitalisten eller arbeideren, være den som teller? Den som har mest å tape– og mest å gi, være kun den gruppen som stemmer? Hans stemme er verdt mer enn 1000 stemmer fra den uengasjerte, økonomiske avhengige, som kun eksisterer på grunn av kapitalistenes og arbeidernes eksistens. Demokratiet bør ikke handle om flest mulig stemmer, men kun de som skaper verdi og danner samfunnet som det er idag.